søndag 8. mars 2009

Hvor fort kommer du til Kevin Bacon?

Kom over en artig liten sak på side2.no her om dagen. Det sies at man man kobles til hvilken som helst person her i verden via 6 ledd. Dvs at fra meg til en bekjent til 4 ledd videre, så kan jeg kobles til en hvilken som helst person.
Noen studenter i USA har tatt utgangspunkt i skuespilleren Kevin Bacon, og opprettet en internettside for dette.
Dette måtte jeg jo prøve ut, og det viser seg at fra meg til Kevin Bacon er det kun 4 ledd:

1. Mamma er kusinen til Sverre Anker Ousdal.
2. Sverre Anker Ousdal spilte i filmen "The Secret life of Words" sammen med Tim Robbins
3. Tim Robbins spilte i filmen "Mystic River" sammen med Kevin Bacon.
4. Kevin Bacon.

Moro:)

torsdag 5. mars 2009

Jeg har absolutt ingenting å skrive om idag. Og da mener jeg ingenting. Hvorfor da blogge om det, spør du kanskje deg selv. Hvis du da spør om det, så har jeg sannsynligvis ikke ett godt svar.
Når jeg nå sitter her å skriver om det jeg har å skrive om, nemlig ingenting, slår det meg at jeg får lyst på vafler. Jeg kommer etter alle solemerke til å la være å lage vafler, fordi toppen av ensomhet defineres gjerne som "...å spise vafler alene". Men vafler er jo utrolig godt, enten man spiser det alene, eller sammens med andre.

Visste du/dere at de utvekstene som kommer rundt vaffelen hvis man har i for mye røre, kalles badikker, og som regels fjernes av estetiske grunner. Badikker er igrunn ett ganske morsomt ord. Badikker. Badikker. Badikker. Tipper ordet, badikker, kommer til å dukke opp i hodet neste gang du/dere lager vafler.

Hvis du lurer på om dette vaffel-innlegget egentlig var planlagt, så var det det. Jeg kom bare ikke på en god innledning. Så jeg prøvde å skjule min vaffel-propaganda, bak noen ord som ville få deg/dere til å tro at jeg ikke har noen ting å skrive om.

Igjen spør du/dere selv kanskje; hvorfor skrive om vafler? Jo, det er fordi den 25 mars er det:
VAFFELENS DAG!

Hvis du nå skulle være så uheldig å ha andre planer denne datoen, og gå glipp av vaffelens dag, så fortvil ikke. Det du da må gjøre er å sørge for å bestille en tur til USA den 24.august. For da feires nemlig vaffelens dag der borte! Tilfeldig? Neppe...

Legg merke til de store badikkene...

onsdag 28. januar 2009

Jodling på høyt nivå!

Sitter her med ikke altfor mye å bedrive tiden med, så da tenkte jeg at det var på tide med en liten oppdatering. Er jo tross alt (nesten) 2 måndeder siden sist!
Så denne videoen for lenge siden, men er først nå jeg gidder å legge den ut.
Detta er ei jente på 12 år som jodler(eller hvordan det skrives), sinnsykt bra prestasjon. Men høydepunktet er likevel spontanreaksjonen til David "been looking for freedom" Hasselhoff :)

Enjoy!

lørdag 29. november 2008

En noe uvanlig drøm.

Nå nærmer vi oss advent og jul, og det er jo bare fryd og gammen. Mest gammen. Når jeg tenker meg om, så er det vel egentlig bare gammen. Gammen gammen gammen.
I skrivende stund er det ikke mer enn 3 uker igjen til jul, og 2,5 uke igjen til min kjære kommer hjem. Det blir stas.

Nok om det.

Over på noe helt annet. Hvis du leste overskriften og tenkte at jeg skal legge ut om en relativt rar drøm jeg hadde blir du skuffet.

Neida, du blir ikke det.

Her forrige uke drømte jeg følgende:
Jeg var på sommerferie sammens med svigerfamilien min. Vi var på en idyllisk hytte helt nede ved sjøkanten. Hytta var hvit. Det eneste minuset med denne hytta var ankomst plassen. Vi måtte nemlig gjennom tomta til han som bodde mellom vår hytte og parkeringsplassen. Sa jeg tomta? Jeg mente hytta. Vi måtte snike oss gjennom hytta til naboen hver gang vi skulle til vår hytte.

De første gangene gikk de greit, men etterhvert kom han nærmere og nærmere. Vi greide alltid å gjemme hos for naboen. Hvis fjes vi, i drømmen, foreløpig ikke har sett. Han hørte oss alltid, og vi merket at naboen slett ikke likte at vi gikk gjennom hytta hans.
Men så en skjebnesvanger gang jeg gikk gjennom hytta, blei jeg tatt. Jeg "gjemte" meg i en "blindgate" og ble dermed ett lett bytte.

Det neste jeg husker fra drømmen er at jeg har hendene bunnet sammen, og hengt opp i en krok i taket. Beina dingler. Når jeg da henger der, begynner denne naboen og slå meg, relativt hardt, med ett middels stort brekkjern. Mens jeg henger der etter armene, roper jeg at han må slutte. Det gjør han ikke, men ansiktet hans viser seg endelig.

Denne relativt sure naboen viste seg å være denne mannen:

















Fredrikson. Definitivt mer hyggeligmot Aud Schønemann.

Syk syk drøm.

mandag 3. november 2008

På'an igjen.

Nå er det lenge siden jeg har blogga nå! Altfor lenge vil noen si. Akkurat passe vil jeg si.
For de som har lest mine tidligere bloggesider, så kom vel ikke denne pausen som noe stort sjokk.
Egentlig burde jeg ha skrevet veldig mye, ettersom det er så lenge siden sist. Men det gidder jeg ikke. Istedenfor skal jeg bruke all min energi på å formidle to hendelser jeg kom over i Portugal.

Jeg starter med den minst underholdende:

For de som leste min bannanblogg (bla nedover og les innlegget "the new, men dog litt ekle, bannan i vaffel), så kommer kanskje ikke følgende til å komme som noen overraskelse. Min kjære og jeg trasket nedover Lisboa sentrum, sola skinte og vi var på en liten sightseeing runde. Men det viser seg at man kan ikke gå 2 min uforstyrret nedover gaten uten å bli spurt om vi vil ha hasj. Det var sinnsykt drøyt. Med en gang jeg møtte blikket til de i ett kort sekund, så fulgte de gangbanen min helt til de var helt oppe i trynet.

Så til noe jeg ærlig talt aldri trodde jeg skulle få se.

Jeg har spankulert noen ganger gjennom Oslos gater, og dermed sett en gjeng med gatemusikanter. Men jeg måtte visstnok til Lisboa for å virkelig for å se hvor hardt de virkelig prøver for å skaffe penger.
De hadde riktignok "vanlige" gatemusikanter i Lisboa og, men en stakkars dame skilte seg virkelig ut.
Hennes instrument var ikke trekkspill, tromme, gitar eller noe i den duren. Instrumentet hun spilte på var nemlig en......TRIANGEL:)












Triangel: Det noe uortodokse gateinstrumentet.

Jeg koste meg glugg i hjæl, for å bruke et godt uttrykk. Og angrer bittert den dag idag, at jeg ikke tok bilde av denne dama.

søndag 1. juni 2008

Jakten på det forsvunnede prosent...

Enda en avstemning er unnagjort. 16 av de 18 som har stemt, velger 17.mai framfor St.Hans-aften. Til dere 2 som stemte St.Hans: Hvor er nasjonalfølelsen?
Men det som kanskje sjokkerer meg mest ved denne avstemningen er følgende: 16 av 18 stemte 17.mai. Det tilsvarer 88%. 2 av 18 stemte St.Hans og det tilsvarer ifølge avstemninga 11%.
Hvor blei det av det siste %? Sist jeg sjekka var 88 + 11=99. Mystisk.
Beste svar på denne gåten vil bli premiert. Hva som er premien vil være en overraskelse.


Bare en liten småmorsom greie som ikke har noe med saken over å gjøre:
Tok flyet fra Oslo Lufthavn Gardermoen til Stavanger Lufthavn Sola idag. Vi hadde kommet oss opp i luften og piloten henvender seg for første gang til passasjeren og starter med å si:
"Hei Godtfolk"! Du kan tro jeg koste meg!
Når han henvendte seg på nytt til oss passasjerer, startet han med "Hei Godtfolk" enda en gang.
Jeg som trodde "godtfolk" var på vei ut av det norske språk.

Det skal visst ikke så mye til for å underholde meg. Jeg er en enkel sjel.

søndag 18. mai 2008

Tallenes tale er klar!

Etter mye venting er nå resultatet fra spørreundersøkelsen "Fisk eller Kjøtt" ferdig.
Vinneren var, ikke overraskende, kjøtt! Av de 14 som stemte, så var det kun 1 som stemte fisk.
Selv om undersøkelsen i utgangspunktet er anonym, så tror jeg at vi 13 andre som stemte kjøtt setter pris på om du, O' store fiskeelsker, melder deg, slik at vi kan henge deg litt ut...

En annen litt morsom kuriositet er at denne spørreundersøkelsen ble utført av meg, FOR TNS Norsk Gallup. Så de blir vel fornøyde når jeg rapporterer om at hele 13 av 14 (eller 92% om du vil) foretrekker kjøtt fremfor fisk.



I dette innlegget så er det 3 avsnitt. Av de to avsnittene er det kun 1 som er sann. Jeg kan allerede nå røpe at det er den første som er sann.

Peace...